Ane Aass og Rasmus Rhode har i samarbeid med Turnéteateret i Trøndelag skapt forestillingen Heimert. Med kun tre skuespillere på scenen, møter vi ulike personligheter, utfordringer og historier.
Forestillingen formidler et litt komplisert forhold mellom en far som for tiden trenger ekstra hjelp og en sønn som står med én fot i bygda hos faren og den andre i Oslo. Hverdagen deres består av både skam og skyldfølelse, da fortidens handlinger og hemmeligheter er med dem hele veien. På andre siden består den av samhold og vitser som letter på stemningen. Vi møter ei ung jente som prøver sitt beste som hjemmehjelp hos faren, samtidig som presset om å være den beste versjonen av seg selv tar styring. Disse møtene utvikler seg til noe virkelig fint gjennom forestillingen, som gjør den både rørende og humoristisk. Det er veldig interessant å se hvordan de forskjellige karakterene påvirker hverandre og hvordan «heimert», altså hjemmebrent, også spiller en stor rolle i historien, på godt og vondt. Slik oppdager vi også sider av karakterene vi kanskje ikke trodde var der i utgangspunktet.
Forestillingen har en fin scenografi der møtepunktet til karakterene fremstår ekte og hjemmekoselig, gjennom lys, musikk og farger. En blanding av gammel historie og det mer moderne, krysser hverandre på en god måte gjennom karakterene. Publikum kan nok derfor kjenne seg igjen i mange av situasjonene og følelsene som skuespillerne går igjennom. Det er virkelig ingen dødpunkt under forestillingen og det er verdt å legge merke til hvordan forestillingen starter og slutter på lik måte, men med en ulik stemning bak. Det er ikke ofte man har muligheten til å se noe så ekte, trøndersk og humoristisk på en scene, så Heimert er absolutt verdt å ta turen for å se.
Ulrikke, 17 år