Turnéteatret i Trøndelag har gjennomført en omfattende økonomisk omstilling. Vi har redusert kostnader, økt egeninntjeningen og bygget opp nødvendig egenkapital. Nå foreslår regjeringen å fjerne en tilskuddsøkning som aldri ble presentert for oss som midlertidig. Konsekvensen er at flere års økonomisk oppbygging kan bli brukt opp på ett år. Dette setter teatret i en økonomisk situasjon som reiser spørsmål om grunnlaget for videre drift.
Vi har omstilt oss og levert
De siste årene har teatret arbeidet systematisk med å styrke økonomien og tilpasse driften til tilgjengelige rammer. Dette har vært krevende, særlig for ansatte som har stått i usikkerhet og belastende prosesser. Omstillingen har hatt en menneskelig kostnad som ikke fremgår av regnskapet.
Arbeidet med innsparing og egeninntjening har samtidig gitt resultater. Fra 2023 til utgangen av 2025 ble arbeidskapitalen styrket fra 390 000 kroner til 3,5 millioner kroner. Dette ga teatret bedre økonomisk beredskap og større evne til å håndtere forpliktelsene sine.
Og ikke nok med det: I 2025 hadde teatret en egeninntjening på over 20 prosent, høyest i landet blant regionteatrene. Mens mange andre turnerende teatre kutter spillesteder i distriktene, har vi fortsatt å turnere i hele distriktet og opprettholdt alle spillestedene våre. Dette til tross for at Turnéteatret er det lavest finansierte regionteatret i Norge.
Strategien overfor tilskuddsgiverne har vært å vise at vi kan omstille oss, og hva vi får til med ressursene vi har. Men vi manglet fremdeles tilstrekkelige midler til kjerneoppdraget: å produsere mer turnerende teater.
Flere års økonomisk oppbygging kan forsvinne på ett år
Høsten 2025 kom det endelig positive signaler. I oktober foreslo regjeringen å øke tilskuddet med 750 000 kroner for 2026. I desember kom ytterligere 2,5 millioner kroner gjennom budsjettforliket på Stortinget.
Etter flere år med økonomisk opprydding oppfattet vi dette som en tillitserklæring. Vi hadde bevist vår kapasitet og vist hva teatret kunne få til. Nå fikk vi et sterkere økonomisk grunnlag for å planlegge videre og fikk endelig på plass en årlig tredje turnéoppsetning: «En mann ved navn Ove», som før øvrig spiller for fulle hus i hele fylket, til glimrende anmeldelser.
Tilskuddsøkningen på 2,5 millioner kroner har aldri, verken skriftlig i tilsagnsbrevene eller muntlig i dialogen med oss, vært omtalt som et engangsbeløp. På lik linje med Trøndelag Teater la vi derfor til grunn at den inngikk i et varig styrket tilskuddsnivå.
På dette grunnlaget er det budsjettert og prognostisert. Repertoar for høst 2027 er vedtatt, produksjoner planlagt og bindende avtaler inngått.
Nå foreslår regjeringen at økningen på 2,5 millioner kroner ikke videreføres i 2027.
Konsekvensene er alvorlige. Med de finansieringsforutsetningene vi nå må legge til grunn, viser budsjettutkastet for 2027 et underskudd på nærmere 3,4 millioner kroner.
Beregningene viser at egenkapitalen så godt som brukes opp, samtidig som arbeidskapitalen svekkes betydelig. Den økonomiske motstandskraften blir kraftig redusert. Uten endringer vil situasjonen forverres i årene som følger, med risiko for negativ arbeidskapital og ytterligere tap som rammer aksjekapitalen.
Et teater i politisk drakamp
Stortingspolitikerne må forklare hvorfor økningen ikke videreføres, og hvilke vurderinger av teatrets økonomi, forpliktelser og samfunnsoppdrag som ligger bak. Det er nærliggende å mistenke at teatret er blitt et offer for et politisk spill – en drakamp mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, der vi må leve med konsekvensene: en ny runde, med krevende omstillinger og kutt.
Tilliten vi opplevde å få gjennom økte midler, trekkes nå tilbake - politikerne må svare på hvorfor.
Et teater som forventes å planlegge langsiktig, må kunne forstå hvilke økonomiske forutsetninger det kan legge til grunn. Situasjonen Turnéteatret nå er satt i, er uholdbar og politikerne, og eierne, må svare på hvordan de vil sikre grunnlag for videre drift.
Ingrid Galadriel Aune Falch
Avtroppende direktør, Turnéteatret i Trøndelag