Allaq - dållen gïele

Drivhuseffekten utarmer den arktiske naturen og noen må ofres for at andre skal leve.

Somrene ble kalde og tørre. Fisken råtnet i garna og multene tørket på myrene. I mange år kom advarsel etter advarsel, men de nektet å se avgrunnen under føttene. Den arktiske solen brenner et sårbart landskap og tørker ut alt. Det finnes ikke en plante. Ikke et spor. Kun ørken, is og ild.

Folket sulter og man ser ingen annen utvei enn å lede folket til et annet sted. Det blir for vanskelig å ta med seg den gamle senile bestemoren som så vidt kan gå. De velger å etterlate henne alene. Allaq klarer ikke å reise i fra bestemoren. Hun blir igjen og bestemorens kunnskap og erfaring gir dem håp om å overleve. Og så møter hun den store brune bjørnen.

Allaq - dållen gïele er en forestilling flettet sammen av tre arktiske myter fra Alaska, Kalaallit Nunaat (Grønland) og Sápmi.

Sjædtoegåetieeffekte dam arktiske eatnemem nåhkehte jïh naakenh tjuerieh sov jieledem tjeavadidh ihke jeatjebh edtjieh jieledh.

Giesieh jåaskoejin jïh gejhkie sjïdtin. Guelieh viermine mïetskin jïh laadtegh bïekerinie gajhkalostin. Gellie jaepieh vaatnoe vaatnoen minngesne bööti men dah nyöjhkin dam betnehts gïengelem vuejnedh juelkiej nuelesne. Noerhtebiejjie prååsehke eatnemem båalta jïh gaajhkem gajhkalostoe. Ij leah naan sjædtoe. Ij naan gïeje. Ajve saadtestahke, jïenge jïh dålle. Almetjh nealkoeh jïh ij naan jeatjah raeriem vuejnieh goh almetjidie jeatjah sæjjan stuvredh. Fer geerve sjædta dam båeries senijle aahkam meatan vaeltedh mij jallan maahta vaedtsedh. Dah veeljieh dam oktegh laehpedh. Allaq ij buektehth aahkeste vuelkedh. Dïhte baatsa jïh aahkan daajroe jïh dååjrehtimmie dejtie håhkoem vedtieh bïerkenidh. Jïh dle dom stoerre provne duvriem råaka.

Mijjieh tjåanghkan baerkieldibie golme arktiske mytah Alaskeste, Kalaallit Nunaatistie jïh Saepmeste.

Forestillingen tekstes både fra norsk til sørsamisk og sørsamisk til norsk.